| Features of the Indymedia Norge |
| Published as of Friday, 27 January 2006 07:00:02 PM |
| Generelt | | Hamas går av med seieren! | | 27 Jan 2006 | | HamasHarakat al-Muqawamah al-Islamiyyah, arabisk for Islamsk motstandsbevegelse, og forkortet til Hamas, er en palestinsk islamistisk paramilitær og politisk organisasjon, ledet av Khaled Mashaal. Hamas er kjent for sitt arbeid for velferd og veldedighet til de fattige i Palestina, men blir sett på som en terroristorganisasjon av mange land, inkludert USA, EU og Israel. Dette fordi organisasjonen er kjent for sin taktikk med selvmordsbombing mot Israel og angrep mot israelske militær- og sikkerhetsstyrker i kampen mot okkupasjonen av Vestbredden og Gazastripen, for å ødelegge Israel, som gruppen mener har okkupert palestinsk land. Hamas er med andre ord kjent for slå tilbake når Israel dreper palestinere, noe som stadig vekk skjer, men som kun en sjelden gang kommer i vestlig media. Hamas er dedikert til å ødelegge Israel og å opprette en islamsk stat. Hamas-charteret fra august 1988 erklærer bl.a. at hele Palestina er muslimsk land som aldri kan overgis til ikke-muslimer. Det er et religiøst parti, men ikke konservative. Som Samuel Huntington skrev i The Clash of Civilizations i det amerikanske tidsskriftet Foreign Affairs, som utgis av en organisasjon som heter Council of Foreign Relations (CFR), hvor for øvrig han selv er medlem, handler det mer om kulturelle sfærer, og om en krig mellom sivilisasjoner. Konfrontert med den kristen-zionistiske sivilisasjon i vest ønsker Hamas å bevare og videreutvikle den islamske, som hadde sin gullalder for flere hundre år siden i Irak. Charteret referer eksplisitt til Zions vises protokoller og forholder seg til disse som autentiske. Artikkel 32 i Hamas-charteret slår fast: "Zionistenes plan er uten begrensninger. Etter Palestina, ønsker zionistene å ekspandere fra Nilen til Euphrat. Når de har gjort dette, vil de ønske å fortsette sin ekspansjon osv. Deres plan er å finne i Zions vise protokoller, og deres nåværende oppførsel er det beste bevis på hva vi sier." Israel, fra Ben gurion til Ariel Sharon, har for eksempel å sette faste grenser ettersom dette ville komme til å sette hinder for deres videre ekspansjon! I januar 2006 ble det klart at Hamas ikke lenger ønsker å slette Israel fra kartet. De ønsker seg nå kun en palestinsk stat som inkluderer Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem, og et oppbyggelig samarbeid med Israel bygget på fred og rettferdighet.Drapet på Hamas ledereHamas ble grunnlagt av blant annet Ahmed Yassin, Hamas leder inntil han ble drept under et israelsk helikopterangrep, og Abdelaziz al-Rantissi, som hadde vært leder for Hamas i knappe fire uker før også han ble drept i et israelsk rakettangrep. En rekke land har fordømt Israels drap. FNs generalsekretær Kofi Annan ba den israelske regjeringen om umiddelbart å stanse praksisen med utenomrettslige drap, og han beskriver i en uttalelse slike drap som brudd på folkeretten. Utenriksminister Jan Petersen har også fordømt drapene på det sterkeste. I Jerusalem har imidlertid regjeringen gledet seg over de vellykte angrepene og nyter samtidig godt av USAs indirekte støtte. Statsminister Ariel Sharon, som selv hadde gitt ordre om drapet på al Ratissi, åpnet det ukentlige regjeringsmøtet ved å si at de målrettede drapene mot palestinske «terroristledere» vil fortsette. Tidligere på dagen gratulerte han forsvaret med rakettangrepet i Gaza by som tok livet av al-Rantissi, hans sønn og en livvakt. Amerikanske myndigheter uttalte at Israel har rett til å forvare seg selv og lot være å fordømme drapet. Et hav av rasende palestinere fylte gatene i Gaza by til randen da de fulgte sjeik Ahmed Yassin til graven. Hundretusener av palestinere fylte igjen gatene i Gaza by kun fire uker etter da den drepte al-Rantissi ble båret gjennom byen. Den nye lederen for den palestinske Hamas-bevegelsen ble utpekt bare timer etter drapet på al-Rantissi, men navnet ble holdt hemmelig av sikkerhetsmessige grunner. Hamas lovet blodig hevn mot Israel. Blant de neste på Israels dødsliste er lederen for Hamas; kontor i Damaskus, Khalid Meshaal. ”Meshaal vil lide samme skjebne som al-Rantissi. Når vi får muligheten til å slå til i Damaskus, kommer vi til å gjøre det,” uttalte minister for parlamentariske relasjoner Gideon Ezra. Den 25. september 1997 forsøkt Mossad å utføre attentat mot Mashal på ordre fra statsminister Benjamin Netanyahu og hans sikkerhetskabinet. Den 9. desember 2005 sa han i en folkeforsamling i Damascus: "Vi vil ikke gå inn i en ny våpentilstand, våre folk står klare for en ny runde med konflikter."Vant valgetValget i Palestina gikk ikke smertefritt for seg. Israel bestemte seg for å hindre palestinere i Jerusalem fra å stemme, noe som ble tatt enormt ille opp blandt de palestinske autoriteter (PA). Den gamle Fatah bevegelsen til Arafat, nå med Abbas i spissen, har ment at det var avgjørende å la palestinere i Jerusalem stemme. Og den ledende palestinske forhandler Saeb Erekat uttrykt at hvis de ikke kunne ville dette ha sabotert hele valget. Valget skulle etter planen ha blitt holdt i juli, men ble forskjøvet til januar. Det vil bli enormt vanskelig å forskyve det en gang til, bl.a. på grunn av Hamas, som begynte sin våpenhvile med det for øye at de ville stille til valg. Dette er det andre valget siden PA ble etablert i 1995.Marwan Barghouti gikk ut av Fatah bevegelsen og skapte en ny fraksjon for valget sist uke, noe som fikk kommentatorer til å revurdere Hamas muligheter. Den israelske statsministers talsmann Raanan Gissin uttalte bl.a. til BBC at man var bekymret for at Hamas skulle vinne. Gen Suleiman advarte om at USA og EU ville stanse sin hjelp til PA hvis Hamas ville komme til å bli en del av fremtidens palestinske regjering.Det at Hamas vant valget bør sees som at palestinerne nå ønsker en mer konfronterende linje og en ukorrupt ledelse. Israel og USA på sine side ønsker ikke å samarbeide med Hamas, for som Bush sier så kan de umulig samarbeide med noen som vil deres allierte til livs. Realiteten om hvem det er som vil hverandre på livs er vell heller omvendt. Hamas, som stilte opp som "Endrings- og reformlisten" deltok for første gang under et valg. de appellerer til velgere som tror at det er på tide å skifte ut de palestinske lederne, Hamas har blant annet lovet å rydde opp i den utstrakte korrupsjonen i palestinsk politikk. I tillegg kommer lovnedene om utbyggingen av et utstrakt velferdsprogram.Israelske ledere nekter å ha noe med Palestina å gjøre så lenge Hamas sitter i ledelsen. Man har bl.a. advart om at fredsprosessen da vil ta slutt. Et minste krav nå er at Hamas arresterer osv. sine militaristiske elementer. Dette er det fra Hamas side ikke noe snakk om, for dem er Palestina okkupert og et hvert land skal få forsvare seg hvis nødvendig. Hva som videre vil skje, hvordan verdens ulike makter vil opptre, vil vise seg i nærmeste fremtid. Palestina I Ahmed Yassin I Drapet på Yassin I Drapet på Yassin og den videre vei I Abdel-Aziz al-Rantissi I Aftenposten I BBC I BBC - Elections I MIPT |
| Generelt | | Hamas går av med seieren! | | 27 Jan 2006 | | punktetHamasHarakat al-Muqawamah al-Islamiyyah, arabisk for Islamsk motstandsbevegelse, og forkortet til Hamas, er en palestinsk islamistisk paramilitær og politisk organisasjon, ledet av Khaled Mashaal. Hamas er kjent for sitt arbeid for velferd og veldedighet til de fattige i Palestina, men blir sett på som en terroristorganisasjon av mange land, inkludert USA, EU og Israel. Dette fordi organisasjonen er kjent for sin taktikk med selvmordsbombing mot Israel og angrep mot israelske militær- og sikkerhetsstyrker i kampen mot okkupasjonen av Vestbredden og Gazastripen, for å ødelegge Israel, som gruppen mener har okkupert palestinsk land. Hamas er med andre ord kjent for slå tilbake når Israel dreper palestinere, noe som stadig vekk skjer, men som kun en sjelden gang kommer i vestlig media. Hamas er dedikert til å ødelegge Israel og å opprette en islamsk stat. Hamas-charteret fra august 1988 erklærer bl.a. at hele Palestina er muslimsk land som aldri kan overgis til ikke-muslimer. Det er et religiøst parti, men ikke konservative. Som Samuel Huntington skrev i The Clash of Civilizations i det amerikanske tidsskriftet Foreign Affairs, som utgis av en organisasjon som heter Council of Foreign Relations (CFR), hvor for øvrig han selv er medlem, handler det mer om kulturelle sfærer, og om en krig mellom sivilisasjoner. Konfrontert med den kristen-zionistiske sivilisasjon i vest ønsker Hamas å bevare og videreutvikle den islamske, som hadde sin gullalder for flere hundre år siden i Irak. Charteret referer eksplisitt til Zions vises protokoller og forholder seg til disse som autentiske. Artikkel 32 i Hamas-charteret slår fast: "Zionistenes plan er uten begrensninger. Etter Palestina, ønsker zionistene å ekspandere fra Nilen til Euphrat. Når de har gjort dette, vil de ønske å fortsette sin ekspansjon osv. Deres plan er å finne i Zions vise protokoller, og deres nåværende oppførsel er det beste bevis på hva vi sier." Israel, fra Ben gurion til Ariel Sharon, har for eksempel å sette faste grenser ettersom dette ville komme til å sette hinder for deres videre ekspansjon! I januar 2006 ble det klart at Hamas ikke lenger ønsker å slette Israel fra kartet. De ønsker seg nå kun en palestinsk stat som inkluderer Vestbredden, Gaza og Øst-Jerusalem, og et oppbyggelig samarbeid med Israel bygget på fred og rettferdighet.Drapet på Hamas ledereHamas ble grunnlagt av blant annet Ahmed Yassin, Hamas leder inntil han ble drept under et israelsk helikopterangrep, og Abdelaziz al-Rantissi, som hadde vært leder for Hamas i knappe fire uker før også han ble drept i et israelsk rakettangrep. En rekke land har fordømt Israels drap. FNs generalsekretær Kofi Annan ba den israelske regjeringen om umiddelbart å stanse praksisen med utenomrettslige drap, og han beskriver i en uttalelse slike drap som brudd på folkeretten. Utenriksminister Jan Petersen har også fordømt drapene på det sterkeste. I Jerusalem har imidlertid regjeringen gledet seg over de vellykte angrepene og nyter samtidig godt av USAs indirekte støtte. Statsminister Ariel Sharon, som selv hadde gitt ordre om drapet på al Ratissi, åpnet det ukentlige regjeringsmøtet ved å si at de målrettede drapene mot palestinske «terroristledere» vil fortsette. Tidligere på dagen gratulerte han forsvaret med rakettangrepet i Gaza by som tok livet av al-Rantissi, hans sønn og en livvakt. Amerikanske myndigheter uttalte at Israel har rett til å forvare seg selv og lot være å fordømme drapet. Et hav av rasende palestinere fylte gatene i Gaza by til randen da de fulgte sjeik Ahmed Yassin til graven. Hundretusener av palestinere fylte igjen gatene i Gaza by kun fire uker etter da den drepte al-Rantissi ble båret gjennom byen. Den nye lederen for den palestinske Hamas-bevegelsen ble utpekt bare timer etter drapet på al-Rantissi, men navnet ble holdt hemmelig av sikkerhetsmessige grunner. Hamas lovet blodig hevn mot Israel. Blant de neste på Israels dødsliste er lederen for Hamas; kontor i Damaskus, Khalid Meshaal. ”Meshaal vil lide samme skjebne som al-Rantissi. Når vi får muligheten til å slå til i Damaskus, kommer vi til å gjøre det,” uttalte minister for parlamentariske relasjoner Gideon Ezra. Den 25. september 1997 forsøkt Mossad å utføre attentat mot Mashal på ordre fra statsminister Benjamin Netanyahu og hans sikkerhetskabinet. Den 9. desember 2005 sa han i en folkeforsamling i Damascus: "Vi vil ikke gå inn i en ny våpentilstand, våre folk står klare for en ny runde med konflikter."Vant valgetValget i Palestina gikk ikke smertefritt for seg. Israel bestemte seg for å hindre palestinere i Jerusalem fra å stemme, noe som ble tatt enormt ille opp blandt de palestinske autoriteter (PA). Den gamle Fatah bevegelsen til Arafat, nå med Abbas i spissen, har ment at det var avgjørende å la palestinere i Jerusalem stemme. Og den ledende palestinske forhandler Saeb Erekat uttrykt at hvis de ikke kunne ville dette ha sabotert hele valget. Valget skulle etter planen ha blitt holdt i juli, men ble forskjøvet til januar. Det vil bli enormt vanskelig å forskyve det en gang til, bl.a. på grunn av Hamas, som begynte sin våpenhvile med det for øye at de ville stille til valg. Dette er det andre valget siden PA ble etablert i 1995.Marwan Barghouti gikk ut av Fatah bevegelsen og skapte en ny fraksjon for valget sist uke, noe som fikk kommentatorer til å revurdere Hamas muligheter. Den israelske statsministers talsmann Raanan Gissin uttalte bl.a. til BBC at man var bekymret for at Hamas skulle vinne. Gen Suleiman advarte om at USA og EU ville stanse sin hjelp til PA hvis Hamas ville komme til å bli en del av fremtidens palestinske regjering.Det at Hamas vant valget bør sees som at palestinerne nå ønsker en mer konfronterende linje og en ukorrupt ledelse. Israel og USA på sine side ønsker ikke å samarbeide med Hamas, for som Bush sier så kan de umulig samarbeide med noen som vil deres allierte til livs. Realiteten om hvem det er som vil hverandre på livs er vell heller omvendt. Hamas, som stilte opp som "Endrings- og reformlisten" deltok for første gang under et valg. de appellerer til velgere som tror at det er på tide å skifte ut de palestinske lederne, Hamas har blant annet lovet å rydde opp i den utstrakte korrupsjonen i palestinsk politikk. I tillegg kommer lovnedene om utbyggingen av et utstrakt velferdsprogram.Israelske ledere nekter å ha noe med Palestina å gjøre så lenge Hamas sitter i ledelsen. Man har bl.a. advart om at fredsprosessen da vil ta slutt. Et minste krav nå er at Hamas arresterer osv. sine militaristiske elementer. Dette er det fra Hamas side ikke noe snakk om, for dem er Palestina okkupert og et hvert land skal få forsvare seg hvis nødvendig. Hva som videre vil skje, hvordan verdens ulike makter vil opptre, vil vise seg i nærmeste fremtid. Palestina I Ahmed Yassin I Drapet på Yassin I Drapet på Yassin og den videre vei I Abdel-Aziz al-Rantissi I Aftenposten I BBC I BBC - Elections I MIPT |
| Generelt | | Boikott Israel! | | 17 Jan 2006 | | Kampanjen mot Kristin Halvorsen og SV som har pågått den siste tiden har vært basert på beskyldningen om at hun hadde skapt uklarhet om hva som var norsk politikk overfor Israel. At hun ikke hadde vært klar nok på skillet mellom regjering - parti, statsråd - partileder. Men hun var fullstendig klar på det punktet og var helt tydelig på at hun talt på SVs vegne, ikke for regjeringen. En partileder som deltar i en koalisjonsregjering, må være fullstendig fri til å si fra om sitt eget partis politikk, selv om den avviker fra Norges offisielle linje, så lenge hun eller han gjør det klart at partiets syn ikke er regjeringens. Kristin har med andre ord ikke kun blitt grovt urettferdig behandlet, blant annet gjennom det hykleriske utspillet fra medlemmene av den forrige regjeringen, foruten fått munnbind. Det som man blir nødt til å ta langt mer seriøs er den dramatiske reaksjonen fra stats- og utenriksminister Jonas Gahr Støres. I sine brev til sine kolleger i USA og Israel, Condoleezza Rice og Silvan Shalom, sendt den 6. januar som et forsøk på å fastslå hovedprinsipper i norsk Midtøsten-politikk etter finansminister Kristin Halvorsens uttalelser dagen i forveien om boikott av israelske varer, gies det garanti om at Norge aldri vil gå inn for noen form for boikott av Israel. I tillegg står det at "Norge aktivt støtter Israels rett til å leve i fred og sikkerhet innenfor forsvarbare grenser," et signalord for å begrunne israelsk territorial ekspansjon ut over grensene fra før krigen i 1967, noe som avviker radikalt fra "Veikartet for fred". Han nevner ikke standardformuleringen om at det er de internasjonalt anerkjente grensene som skal legges til grunn, men støtter den stadig pågående byggingen av den folkerettsstridige muren gjennom Vestbredden. Brevene kan med andre ord oppfattes som erklæringer om norsk Midtøsten-politikk til regjeringene i USA og Israel, og vil naturlig bli sett som autoritative referanser.Brevene har svekket Norges troverdighet som upartisk forsvarer av internasjonal rett og rettferdighet. Norge kan ikke lenger, hvis det bli gjort fra før, bli tatt på alvor som forsvarere av en internasjonal rettsorden. Norge har med andre ord latt seg drive inn i en posisjon hvor de forsvarer den sterkestes rett, og ikke menneskerettighetene, i Midtøsten. Israels eksepsjonelle stilling i internasjonal politikk og faktiske immunitet mot sanksjoner, til tross for sin manglende respekt for folkeretten, blir et økende problem for stater som erklærer støtte til en slik immunitet. Brevene, som ikke kun bryter med etablerte norske posisjoner, foruten med gjeldende folkerett, kan få langsiktige konsekvenser for norsk utenrikspolitikk ettersom det er sannsynlig at de må betraktes som traktaterklæringer, er bindende for Norge, og kan bli prøvd for Haag-domstolen. Årsaken til at regjeringen så det som nødvendig å gå til det høyst usedvanlige skrittet å ydmyke egen finansminister overfor USA og Israel er antagelig at man fryktet Norges rolle i Midtøsten-diplomatiet etter kraftige reaksjoner fra USA og Israel. Rollen er beskjeden i dag, men kan kanskje reaktiveres og anses som en vital norsk interesse å videreføre. Den gir Norge tilgang til sentrale beslutningstagere i Washington, Brussel og andre hovedsteder, støttet opp av arven fra Oslo-forhandlingene i 1993 og senere ledervervet i giverlandsgruppen for de palestinske områdene.Norge drives inn i slike posisjoner ut fra et overordnet ønske om å beholde og forsvare sin plass innenfor en politisk-diplomatisk prosess som domineres av USA og Israel. Den offisielle begrunnelsen for motstanden mot forbrukerboikott er at det skader Norges forhandlerrolle. For palestinernes part tror jeg, med tanke på Norges rolle som et av de land i Europa som har støttet Israel aller sterkest, Norge har mistet denne rollen for lengst. Tilbaketrekningen av norske offiserer fra Irak er trolig det meste Norge våger av opposisjon i denne omgang. Hva Norge vil gjøre hvis en krig mot Iran bryter ut er ennå et åpent spørsmål, men antikrigsbevegelsen bør vite at det foreligger et enormt arbeide i den kommende tiden.Arbeidet for en effektiv norsk forbrukerboikott, samt forsøk på å hindre regjeringen å bli med i en ny krig, bør bli koordinert gjennom en bredest mulig allianse, hvor fagbevegelse og solidaritetsorganisasjoner er med, slik at SV kan dele jobben med solide støttespillere. ISRAEL I Boikott Israel I Norway - Israel I Norway post |
| Generelt | | Katalonias skjebne, mørkner det eller et lys i mørke | | 13 Jan 2006 | | Anarkisme i et land høres sprøtt ut, det er hundre år siden selv kommunister begynte å si at vi skulle ha verdensrevolusjon. Men anarkisme, eller økososialisme, eller hva det nå er de kaller seg i Katalonia, i et land kan være et godt stykke på vei. I for lang tid har vi sett på at USA høvla over det ene landet etter det andre, uten at vi kunne gjøre noe for å stoppe det. I fjor skiftet Spania side, fra å være for til å være uavhengig av USA. Katalonia vil ta den ennå lenger. Det at drømmene ennå er bevart i Katalonia, etter år med diktatur og undertrykkelse, kan gi håp og vis vei for nye generasjoner. Kanskje Katalonia kan bli et slags La outra campana i Europa, eller føre berbernes kamp til Europa, hyperkapitalismens og imperialismens sentrum. Katalonia er uansett den eneste regjering som har støttet berbernes anakistiske kamp i Kabylia offentlig! Det er tydeligvis flere som forstår at Katalonias skjebne er viktig. Sjefen for det spanske militæret, Løntnant-General Jose Mena Aguado ble på grunn av brudd på Artikkel 7 av de væpnede styrkers disiplinærlov, hvor det heter seg at militæret må forholde seg politisk nøytralt, plassert under husarrest etter å ha truet med å gripe inn i arbeidet for større autonomi for Katalonia gjennom militær intervensjon. Dette vekket opp minner om tidligere militærkupp, som under General Franco, og forsøk på militærkupp, som den 23. februar 1981 under Løyntnant-kolonell Antonio Tejero, Kaptein-general av den tredje militære region, i Spania.I sin tale til militæroffiserer under julefeiring i Sevilla sa Aguado blant annet at militæret måtte reagere hvis grensene for autonomi satt av den spanske konstitusjon ville bli endret. I følge Mena: ”Jeg har alltid insistert på at soldater ikke må bli involvert i politiske refleksjoner, men det er vår plikt å advare om de seriøse konsekvensene som godkjenning av det katalanske statuttet slik det nå er forfattet kunne skape, både for militæret som institusjon og for dem som arbeider i de væpnede styrker.”Det nye statuttet som den katalanske regionalregjeringen forfattet i september refererte blant annet til Katalonia som et land og som ga provinsen større juridisk kontroll, ikke minst skattepolitikken. Statuttet kan få innvirkning på den spanske konstitusjonen fra 1978, og flere tror at dette vil føre til at andre regioner også vil kreve ytterligere selvstyre, og dermed at Spania rakner. Katalonia er ikke alene, også den baskiske region, en annen av de 17 regionene i Spania, søker om å forandre sitt charter.Leve selvcbestemmelsesretten og alle statsløse folk!LES MER:Katalonia Fortid og Fremtid I I II Noam Chomsky |
| Generelt | | En annerleds kampanje for en annen verden | | 08 Jan 2006 | | La otra campana, en annen kampanje, har blitt innledet av zapatistene. Dette er motvekten til Mexicos valgkampanje. Kandidaten for kampanjen, delegado zero, som vil si ingen, er ingen andre enn Sucommandante Insurgente Marcos. Delegado Zero, Marcos, vil reise rundt over hele Mexico og snakke til grupper og individer. Byen han startet i var San Cristobal de las Casas. hovedbuskapet er ikke at zapatistene vil ta makten og kontrollen, men at det må skapes et antikapitalistisk, anarkistist samfunn, "en verden hvor mange verdener passer inn". Hvem følger opp kampanjen i Norge? Vi har fire år på oss for å få folk i Norge til å forstå at de ikke kan stole på regjeringen. Kristin Halvorsen har visst oss nok en gang at politikerne har munnbind, og at Norge ikke har en selvstendig utenrikspolitikk. Å gå mot høyre vil neppe løse noen problemer, tvert om. Vi må bygge opp den frie Føderasjonen, pakten mellom mennesker! «Vi er overbevist om at frihet uten sosialisme er privilegier og urett, og at sosialisme uten frihet er slaveri og brutalitet», sa Mikhail Bakunin. Vi har fire år på oss til å få folk til å ikke velge noen politikere, som kun bygger opp om sin egen og den korporative elites makt, men å velge seg selv. Vi har fire år på oss hvor vi kan reise rundt i hele Norge, i bygd og by, for propagandere for det som vi komme, hvis nok av oss ønsker det, og empowerment, slik at folk kan klare seg uten hierarkiene. Det trengs mer enn ord, det trengs handling. Den andre kampanje har begynt! Lenge leve fremtiden! Lenge leve kampen, lenge leve det frie og demokratiske samfunn! Punkter på dagsorden for et bedre samfunn I Samvirket I Konsensus I Peoples Global Action I Sannhet, rettferd og fred |
|
